Skadetaksering

Skade

Skadetakst er en detaljert beskrivelse av en skade på et objekt, med utarbeidelse av kostnadsoverslag for utbedring av skaden. En skadetakst utarbeides som regel i forbindelse med et forsikringsoppgjør.

Den som foretar besiktigelsen, utfører skadetaksten og gir råd og veiledning, er enten frittstående takstmann, leid inn av forsikringsselskapet, eller han/hun er ansatt i selskapet.

Vi utfører årlig flere BYGGSKADEBESIKTIGELSER.  

Våre oppdragsgivere er forsikringsselskaper, private huseiere og advokater.

Vi foretar skaderegistrering og målinger.  Vi utarbeider rapporter med beskrivelse av synlighet, skadeårsak, skadeomfang, tiltak og beregner reparasjonskostnader og den verdiøkning som en eventuell reparasjon medfører.

Videre vurderes materialers normale «levetid» og skadens påregnelighet ut fra vedlikehold, synlighet og bruk.

3.4  Rapporten

  • Etter at befaring er foretatt og nødvendig dokumentasjon er fremskaffet, bør takst­rapporten utføres innen rimelig tid. Vesentlige forsinkelser med befaring eller rapport­utskriving skal legges frem for oppdragsgiver. Rapporten skal utføres slik at det er mulig for leseren å følge takstmannen i hans beregninger, beskrivelser og øvrige vurderinger. I rapporten skal fremgå når befaring fant sted, og hvem som deltok i denne. Finner takstmannen at standard skjematur gir utilstrekkelig informasjon, bør supplerende opplysninger gis som vedlegg til rapporten. (utdrag av NTF`s instruks for takstmenn).

Hva er skadeskjønn?

Skadeskjønn eller skjønn benyttes ved større og omfattende byggeskader.  Denne oppgjørsformen står skrevet i forsikringsvilkårene.

Hvordan foregår et skjønn?

  • Skadelidte og forsikringsselskapet velger hver sin objektive takstmann/fagkyndig.  Dette skal være personer som er bygningskyndig, har god kunnskap om bygningsskader og verdisetting av bygninger, samt at de skal kunne forsikringsvilkårene.
  • Takstmenn/fagkyndig, skadelidte og forsikringsselskapets representant møtes for «setting av skjønnet», gjennomgang av oppgaven osv.
  • Det foretas befaring i den skadde bygning, hvor skjønnsmenn/fagkyndig registrerer oppbygning og skade.
  • Skjønnmennene lager et skjønnsdokument med beskrivelse av skadet  bygning og verdiberegninger.

Dine rettigheter:

Både forsikringsselskap og den som er rammet kan forlange skadeoppgjør ved bruk av skjønn.
Erfaringsmessig endrer boligbehovene seg slik at du som kunde ønsker å gjøre endringer.  Det er da mest hensiktsmessig å fastsette skaden ved skjønn. Du får da et kronebeløp til rådighet som må bygges opp på skadestedet til samme formål.
Vi anbefaler skjønn som den mest fleksible og riktigste måte å gjøre opp en skade på.

Hvem betaler for skjønnet?

Hovedregelen er at hver part dekker kostnadene til den skjønnsmann de oppnevner.  Når det er selskapet som forlanger skadeskjønn på privatforsikring har det nærmest blitt en regel at selskapet også betaler kostnadene til den skjønnsmann som skadelidte oppnevner..

NATURSKADE

Iht. lov om naturskadeforsikring av 16. juni 1989 med endringer, sist ved lov av 24. juni 1994, forstås som naturskade, skade som direkte skyldes naturulykke som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd. En skade må være forårsaket av en eller flere av disse hendelsene for å bli betraktet som naturskade.

Naturskadeforsikringen er knyttet til brannforsikringen og dekker skade på brannforsikrede ting i Norge.

Med skred forstås skred av jord, leire, stein, is eller snø. Steinsprang og blokkfall går også inn i begrepet skred.
Hvis masser anlagt av mennesker raser ut, omfattes ikke dette av naturskadeforsikringen.

Med storm i naturskadesammenheng forstås vind med minimum styrke 20,8 m/sek, som tilsvarer 41 knop.

Med flom forstås vassdrag (bekker, elver) som har gått over sine bredder. Det er en forutsetning at vannføringen er uvanlig stor.

Med stormflo forstås f.eks. pålandsvind som ved unormal høy sjøvannstand presser sjøen inn mot land slik at bølgeslagene gjør skade, eller det blir en oversvømmelse

Erstatninger
Skade må meldes til lensmannen senest 4 uker etter at den er inntrådt. Skaden takseres som regel ved lensmannsskjønn. Når fondsstyret mottar en skadetakst, avgjør det om det foreligger naturskade og om skadelidte har krav på erstatning. Erstatningen fastsettes på grunnlag av takstsummen etter nærmere regler. Klage på fondsstyrets vedtak sendes ankenemnda.

Sikring mot naturskader
Statens natruskadefond samarbeider bl.a. med kommunene og NVE om sikring mot naturskader. Kommunene har en viktig oppgave når det gjelder sikring mot naturskader jfr. Naturskadeloven § 20 – 24. Naturskadeloven inneholder nærmere regler om disponering av areal truet av naturskade.